Hvordan hjelpe de unge gjennom motgang og utfordringer!

Hva er det foreldre synes er vanskelig når tenåringen strever? 

Som Ungdomsmentor snakker jeg med mange foreldre som synes det er vanskelig å vite hvordan de skal hjelpe og støtte sine ungdommer når de har det vanskelig – for eksempel når ungdommen synes det er krevende med mye endringer, har konflikter med venner eller føler seg ensom. Foreldrene er blant annet usikre på hvordan de skal vite hvordan de unge egentlig har det, om de bør pushe eller ikke, og om de bør kontakte noen for å få hjelp. Lista er lang over situasjoner som ungdomsforeldre ønsker seg en manual for. 

Hva sier ungdommene?

Jeg har også spurt mange ungdommer om hva foreldrene kan gjøre for at hverdagen deres skal bli lettere. Svarene er ganske like: 

Kan ikke mamma og pappa bare høre på meg, forstå hvordan jeg har det? De sier at de hører på meg, men det gjør de ikke. Når jeg klager over noe, så begynner de bare å fortelle meg hva jeg skal gjøre eller sier at det ikke er så farlig som jeg tror.  At jeg må lese mer på prøver, komme meg mer ut, ikke være med de vennene, legge meg tidligere. De tror de har løsningen på alt, men de har sine løsninger som de tror passer for meg. Jeg vil ha mine løsninger som passer for meg. Jeg vil få lov til å prøve selv. Så gjør jeg sikkert noen feil da, men det har vel de også gjort? 

Kan de bare være rolige, ikke bli sinte, stresset og lei seg? Mamma blir så lei seg når jeg ikke har det bra så jeg orker ikke si noe til henne. Jeg orker ikke at hun skal være så bekymret. Da blir det så mye mas. Pappa blir så sint så jeg orker ikke å si noe til han heller. Han synes bare at jeg klager og at jeg ikke har noen grunn til det. Derfor holder jeg bare kjeft.

Kjenner du deg igjen? Jeg gjør det. Jeg blir urolig når barna mine ikke har det bra og jeg vil hjelpe, få ordnet opp i problemene så raskt som mulig. Voksne kan bli veldig løsningsfokuserte, kommer med råd og innspill, og tenker at det er det de unge ber om. Eller så bagatelliserer vi ofte problemene de kommer med.  Slapp av, det går nok bra, det blir sikkert ikke så ille som du tror.

Men hva er det ungdommene sier er det viktigste for dem når de strever? Hva ønsker de av foreldre da?

Ungdom ønsker å bli møtt med forståelse

Ungdom roper nærmest etter å bli forstått, og lurer på om det er noen der ute som kan skjønne hvordan de  har det.  Mange forteller at de føler seg så alene med følelsene sine. 

Klaging er supert!

Når din ungdom klager over dustete lærere, dårlig karakter på prøven eller over venner som er kjipe.  Da har du fått en kjempemulighet til å få vite mer om hva han synes er utfordrende i hverdagen.  Du har du også en super mulighet til å vise at du er en som forstår og som tåler følelsene hans. Da kan du lukke munnen din og lytte. Hold fokus på å forstå hvordan han har det, ikke på hva du tenker hadde vært lurt av han å gjøre. Bekreft følelsene hans ved å si at det er ikke rart at du ble lei deg..., Jeg skjønner godt at du ble provosert... I det du skjønner og forstår hvordan han har det, så er han ikke så alene lenger. Smerten og ubehaget er mer håndterbart. Å dempe ensomhetsfølelsen er viktig og lindrende når noen har det vondt. 

Dette kan du gjøre selv om du tenker at han har oppført seg «ulurt». Du vet jo at han burde ha lest mer på den prøven, at han kan oppføre seg provoserende mot venner og mot lærere. Men du trenger ikke å si det nå. 

Neste gang du hører tenåringen din klage over at noe er kjipt eller vanskelig, så husk at du som forelder kan være en god støtte ved at du klarer å beholde roen, kan høre uten å måtte gjøre noe,  vise at du tåler henne, følelsene og kaoset hennes!

Har du behov for å snakke med noen som kan lytte uten at du må ta hensyn til noen? Ungdomsmentor kan hjelpe deg!