«Morten» var passiv og manglet selvtillit.
Intervju med far til “Morten”, 21 år
Hva var bakgrunnen for at dere tok kontakt med Ungdomsmentor?
«Morten» var passiv og manglet selvtillit. Vi vurderte å kontakte psykolog men følte ikke at det var det rette. Vi mente han trengte en motivator mer enn en psykolog. Han har fått tilbud om å snakke med psykolog tidligere, men det ønsket han ikke selv. Vi så at han trengte hjelp til å se hvilke positive egenskaper han egentlig har, og bygge videre på de. Bygge selvtillit. Han trengte å få tilbakemelding fra andre enn oss foreldre. Vi er jo forpliktet til å rose barna våre, derfor det er ikke alltid så lett for dem å tro på det vi sier. De vet jo at vi ikke er helt nøytrale, så rosen preller lett av.
«Morten» trengte også hjelp til å finne ut av veien videre. Da vi tok kontakt med Ungdomsmentor, var han nesten ferdig med skole og læretid. Fram til da hadde han bare fulgt et løp tilrettelagt av oss og det offentlige. Da var han usikker. Hva gjør jeg nå? Han ante ikke hva han ville. Han hadde svært lite mestringsfølelse fra skolen og lærlingtid. Der hadde han fått mye negativ tilbakemelding, og klarte heller ikke å ta til seg det han fikk av positiv feedback.
Hvorfor tok dere kontakt akkurat med Ungdomsmentor?
Vi trengte en tredjepartsvurdering. Det er ikke så lett å nå frem til egne barn. Særlig ikke når de blir store, og egentlig er voksne. Vi følte det var hensiktsmessig å få innspill fra en annen som oppfattes som mer nøytral enn masete. Vi foreldre trengte også guiding. Vi trengte en som kunne veilede oss. Det er ikke så lett å se selv hva som er lurt å gjøre når vi går så i det selv. Vi så først etter psykolog eller noe, men følte egentlig ikke at det var det vi trengte.
Har dere hatt kontakt med andre hjelpeinstanser tidligere?
Vi har vært i noe kontakt BUP og PPT men “Morten” ønsket ikke å opprettholde kontakten med BUP. Han følte det ble feil for han.
Hva håpte dere på da dere tok kontakt Ungdomsmentor?
Å få en gutt som ble klar over sine positive sider, et forbedret selvbilde, å få en tredjepart som kunne være en støttespiller utenom oss.
Hvordan fikk du sønnen din til å bli med til ungdomscoaching hos Ungdomsmentor?
Det var faktisk ikke så vanskelig. Han ville ikke nødvendigvis snakke med noen, men vi ga han ikke noe valg, og han hørte på oss. Vi fikk hjelp av søsken til å motivere. Det hjalp.
Har det vært nyttig , i såfall hvordan ?
Ja, det har det. Absolutt! Han har fått en person utenfra som han føler seg trygg på, og som han faktisk synes det er ok å prate med. Han vil veldig gjerne komme til samtale, og det er et godt tegn. Han har fått en støttespiller og mentor. Som har motivert han til å kontakte NAV, blitt med han i møte med dem og som ikke slipper tak i han. Det er godt for både oss foreldre og han selv.
Har du behov for å snakke med noen som kan lytte uten at du må ta hensyn til noen? Ungdomsmentor kan hjelpe deg!
